Kleppskulen mot 2028 er ei konkretisering av det heilhetlige utviklingsarbeidet i grunnskulen i Klepp. Dette omfattar både undervisningstida og skolefritida.

Som del av skulebasert vurdering ser me årleg på i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK20) og opplæringslova §13-3e.

I dette arbeidet skal skulane bruka eit breitt kunnskapsgrunnlag for å kunne vurdere om elevane våre når måla i læreplanverket. Alle skal medverke i dette arbeidet slik at me i fellesskap ser på resultat av opplæringa i samanheng med mål og prinsipp i læreplanverket, og sikrar at kunnskapsgrunnlaget reflekterer breidda av måla i læreplanverket knytt til læringsmiljø og fag.

Utviklingsarbeidet i Kleppskulen byggjer på overordna del av læreplanverket, samfunnsdelen i kommuneplanen og strategiane i kvalitetsplan for barn og unge.

Kunnskapsdepartementet har satt følgende mål for grunnskuleområdet:

• Alle har eit godt og inkluderande læringsmiljø
• Barn og unge som har behov for det, får hjelp tidleg slik at alle får utvikla sitt potensial
• Dei tilsette i kunnskapssektoren har høg kompetanse
• Alle lykkes i opplæringa og utdanninga.

Departementet forventar at målsettingane skal danne grunnlag for prioritering av faglege mål og temaområder, og for utvikling av nye tiltak og virkemidler.

Grunnlagsdokumenta for elevane si opplæring er opplæringslova, læreplanverket og kommunale satsingsområder.

Kunnskapsgrunnlaget er vår kjelde til å kunne gjennomføre ein god analyse der me stiller oss spørsmåla;

• I kva grad når elevane våre måla i læreplanverket?
• Kva er det ved vår skule sin praksis som gjer at elevane når eller ikkje når måla?

Det som kjem fram av analysen skal vera grunnlaget for å vurdera om endringar i organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa bidreg til å auke måloppnåinga til elevane.

Tiltak som vert sett i verk skal evaluerast undervegs i skuleåret, og me skal gjera nødvendige tilpassingar dersom det syner seg at endringar ikkje fører til forbetring. I dette er elevane ei sentral kjelde til informasjon, og skal på̊ ulike måtar vera involvert i den skulebaserte vurderinga ved vår skule.

Desse prosessane og evalueringane er del av å identifisera om det må gjerast endringar knytt til mål og tiltak, eller om det er behov for nye utviklingsområde. Når utviklingsområde vert vurdert til at dei kan gå over i drift, skal det gjennomførast ståstadanalyse i personalet som del av prosess knytt til val av nye utviklingsområde. Alle skulane i Klepp skal som ledd i den skulebaserte vurderinga gjennomføra ståstedsanalysen annakvart år.

KJERNEKOMPONENTAR OG FELLES SATSINGSOMRÅDER

Det er i medskapingsprosessar utarbeidd tre kjernekomponentar for Kleppskulen fram mot 2028. Desse tre kjernekomponentane er skulane forplikta å arbeide i tråd med og Kleppskulen skal retta særskild merksemd mot desse slik at dei ligg til grunn for skulane sin praksis. Dei tre kjernekomponentane og hovudmålsetjingane er beskrivne under her:

Den engasjerte eleven

Kjernekomponenten ‘Den engasjerte eleven’ søkjer å inspirera og motivera elevane til aktiv deltaking og læring. Målet er å utvikla sjølvstendige tenkjarar og problemløysarar som er ivrige etter å utforska, utfordra og bidra konstruktivt til si eiga utdanning. Dette inneber å leggja til rette undervisninga på ein måte som fangar merksemda deira, fremjar kreativ tenking og oppmuntrar til utforsking. Gjennom denne kjernekomponenten ønskjer ein å utvikla ikkje berre kunnskap, men også ferdigheiter som vil vera relevante og nyttige både i og utanfor klasserommet. Det handlar om å byggja bru mellom interessene til elevane og målet til læreplanen, slik at læring blir meiningsfull og engasjerande. På denne måten bidreg ‘Den engasjerte eleven’ til å fremja livslang læring og personleg vekst.

Læreplanforståing

Hovudmålsetjinga med denne kjernekomponenten er å sikra at lærarar og skuleleiarar har ei djup og heilskapleg forståing av læreplanen vår. Ved å ha ei solid forståing av læreplanen, skal klepplærarane og skuleleiinga betra tilpassa undervisninga for å møta behovet hjå elevane, samtidig som dei sikrar at undervisninga er i tråd med dei overordna nasjonale sektormåla. På denne måten ønskjer me å fremja effektiv læring, engasjement og meistring for alle elevane våre.

Profesjonelle læringsfellesskap

Hovudmålsetjinga med kjernekomponenten ‘profesjonelle læringsfellesskap’ er å skapa eit dynamisk og støttande miljø der lærarar kan samarbeida, dela kunnskap og erfaringar, og kontinuerleg forbetra undervisningspraksisen sin. Gjennom regelmessige møte, refleksjon og felles problemløysing, søkjar desse fellesskapa å fremja fagleg vekst og utvikling blant lærarane. Ved å ha fokus på og leggja til rette for profesjonelle læringsfellesskap vil me styrkja kvaliteten på undervisninga, auka prestasjonane til elevane og skapa ein kultur prega av læring, samarbeid og kollektiv ansvarskjensle.

Felles satsingsområder i Kleppskulen

Alle skulane har sine satsingsområde som bygger opp under kjernekomponentene til Kleppskulen. I tillegg er det to satsingsområder som er felles fram mot 2028

Oracy

Hovudmålsetjinga med satsingsområdet oracy i skulen er å styrkja munnlege ferdigheiter blant elevar og vaksne. Gjennom systematisk trening i munnleg kommunikasjon, og dessutan bevisstgjering rundt tale, lytting og samtaleferdigheiter, søkjar ein å fremja evna elevane har til å uttrykkja seg klart, samanhengande og overbevisande. Dette inkluderer også å utvikla empati og respekt for synspunkta til andre gjennom konstruktiv dialog.

Alle våre tilsette skal ha kompetanse på korleis munnlege ferdigheiter både kan læra elevane å kommunisera og korleis dei kan læra gjennom å kommunisera. To aspekt av munnlege ferdigheiter.

Oracy satsinga har derfor som mål å rusta elevar for effektiv kommunikasjon i ulike situasjonar, både i skulesamanheng og seinare i livet, og dermed bidra til den personlege og faglege utviklinga deira.

Digitalisering

Hovudmålsetjinga med satsinga på digitalisering i skulen er å integrera moderne teknologi som eit effektivt verktøy for læring og undervisning. Gjennom å implementera digitale ressursar, verktøy og pedagogiske metodar søkjer ein å auka den digitale kompetansen til elevane, fremja kreativitet og innovasjon, og dessutan førebu dei på ei stadig meir digitaliserte arbeidsverda. Vidare ønskjer ein å skapa eit inkluderande læringsmiljø der teknologi blir brukt til å tilpassa undervisninga etter individuelle behov og styrkja engasjementet og motivasjonen til elevane. På denne måten siktar satsinga på digitalisering mot å rusta elevar for framtida og fremja læringseffektiviteten i skulen.